Maridalsveien

Jeg elsker varme kvelder. Jeg liker å gå uten lommelykt i mørket og høre og føle meg fram. Jeg liker den varme tette følelsen av mørket rundt meg, nattelydene, lukten av varm jord og ikke minst: månelyset, måneskyggene og refleksjonen av månelyset i bølgene.

Dette er er såklart i Mexico. Her i Norge synes jeg ikke nettene er varme selv om sommeren. Og nå som det er senhøst, vel, da liker jeg bare nettene innendørs. Helst med fyr på peisen. Men som alle andre må jeg også ut iblandt, og hver kveld kjører jeg gjennom byen for å undervise.

Som halvt utlending er jeg opprørt over de norske fotgjengerreglene. Det at man kan spasere rett ut i gata uten å se seg for hvis man går på et fotgjengerfelt. Eller for å si det litt riktigere: ved kryssing av ei på fotgjengerfelt man har all rett på sin side, uansett vær og føre. Jeg ser dem jo ikke i mørket! Og for å gjøre det enda mer skummelt så titter de ned i telefonen sin samtidig som de plutselig bestemmer deg for å krysse gata. Så som bilist må man i tillegg til å passe på trafikken, passe godt på alle som er på fortauet i tilfelle de plutselig bestemmer seg for å krysse gata. Gjerne med en mørk barnevogn foran seg …

1

136 comments

Leave a Reply