2013-10-10 17.04.13

… norskt vann.

Er det noe jeg savner i Mexico så er det det norske vannet. Å legge hodet bakover i dusjen, åpne munnen og drikke og vaske meg ren, helt ren. Å åpne kranen og helle glasset fullt med iskaldt vann som smaker herlig. Å åpne kranen og la det renne. Å tørre å la det renne.

I Mexico er det allerførst vannmangel. Vi må hele tiden spare og bruke omigjen. Og vannet som kommer ut av kranen der jeg bor er brakkvann. Jeg bor på stranda og det siver sjøvann inn i brønnen. Så jeg vasker meg bokstavelig talt i salt i seks måneder av året. I tillegg til å svette og å bade i sjøen. Så for meg er det norske vannet en søt luksus som jeg nyter til fulle.

Vannet vi bruker til matlaging kommer på store tanker – jarrafones. Dette vannet er renset og fritt for mineraler. Det er bare vått vann. Fint til vasking av salaten, pastakoking, tannpussen og skylling av et salt ansikt. Etter år med blærekatarr og andre ulumskheter begynte jeg å kjøpe flaskevann til drikke. Plastflaskevann. Det føles så galt, men jeg blir ikke syk.

Så når jeg er i Norge skrur jeg på springen. Ikke en flaske å se i mitt hus. Bare en av glass som jeg fyller og tar med meg ut. Faen heller, det er jo verdens beste drikke!

 

Leave a Reply